Kjetil Houg

Hva sier ledende indikatorer om aksjemarkedet?

Gjesteartikkel Kapital august 2004
Kjetil Houg, Alfred Berg Norge ASA

Det er en utbredt oppfatning blant mange markedsaktører at ledende indikatorer kan brukes til å spå utviklingen i aksjemarkedet. Dette er galt, og det er mange gode grunner til at det vil forbli galt.

En ledende indikator kan være så mangt, men de fleste vil vel assosiere dette med en sammensatt indikator som er konstruert slik at den skal gi en tidlig indikasjon på retningen i andre makroøkonomiske indikatorer som for eksempel BNP eller industriproduksjon. De mest kjente ledende indikatorer er OECD’s indikatorer, samt indikatorene laget av Conference Board i New York. Sistnevnte lager for øvrig indikatorer for flere økonomier, men den amerikanske er den best kjente.

Tanken bak å lage en ledende indikator er at økonomiske svingninger har en tendens til å gjenta seg i et syklisk mønster, og at dette skjer med ujevne intervaller. Klarer man å identifisere vendepunkter i disse syklusene på et tidlig stadium, klarer man bedre å innrette den økonomiske politikken, og man kan kanskje bidra til å dempe svingningene. Bedrifter og husholdninger kan bruke informasjonen til å forberede seg på en ventende nedgang eller oppgangskonjunktur. Så, hvorfor kan ikke investorer bruke slike indikatorer også som et verktøy til vurdere aksjemarkedet?

For det første, og dette argumentet er alene nok til å latterliggjøre påstanden, består ofte en ledende indikator av en aksjeindeks. For eksempel bruker OECD aksjemarkedet som en av 8 komponenter i sin ledende indikator for USA. I tillegg finner OECD at tall for ordretilgang, utstyrkontrakter, råvarepriser, konsumenttillit, antall ledighetssøkere, boligbygging og sertifikatrente til sammen gir en god sammensatt indikator for akkurat USA. Ingen av disse faktorene er enkeltvis noen ledende indikator på aksjemarkedet. At en indeks som delvis er bestemt av aksjemarkedet skal være ledende på det samme aksjemarkedet vil nok de fleste oppfatte som urimelig, og en statistiker vil sannsynligvis få total forstoppelse.

For det andre holder ikke argumentet empirisk testing. På grunn av standhaftige påstander fra mange har vi sett oss nødt til å teste ut om det faktisk er en sammenheng. Vi gjorde en helt enkel analyse hvor vi så på utviklingen i aksjemarkedet 6 måneder etter at OECDs ledende indikator toppet ut. Av 17 tilfeller i USA gikk markedet opp i 9 av de påfølgende periodene mens det falt i 8. Tilsvarende resultater fikk vi for alle andre markeder vi testet på. Resultatet var tidsuavhengig, og også uavhengig av lengden på observasjonsperioden. Det skal sies at vi ikke ble så veldig overrasket over dette.

Aksjemarkedet er unikt i den forstand at det akkumuleres store mengder informasjon på kort tid, og det er mange aktører som til sammen utgjør en enorm kunnskapsbase, langt større en noen ledende indikator kan klare å generere. Derfor er også aksjemarkedet en av de aller beste indikatorene vi har på hvilken retning økonomien ellers vil ta. At de ledende indikatorene nå viser svakhetstegn er derfor ikke så overraskende tatt i betraktning at globale aksjemarkeder har gått ned så langt i år.

Vi gjennomførte for øvrig en tilsvarende test som viste at aksjemarkedet også var en bedre ledende indikator enn obligasjonsmarkedet. Dette er kanskje ikke så åpenbart, men det finnes noen argumenter for dette også. For det første er obligasjonsmarkedet hovedsakelig fokusert på hva sentralbankene gjør, og på hva som skjer med inflasjonen. Aksjemarkedet er på sin side fokusert på selskapenes inntjeningsutsikter. Dermed vil aksjemarkedsaktørene legge vekt på realvekst (BNP), mens obligasjonsmarkedet i perioder kan legge større vekt på nominelle størrelser. I og med at inflasjon som regel er et resultat av, og ikke en årsak til økonomisk vekst, kan det oppstå et etterslep. Videre kan det være at obligasjonsmarkedet bruker for mye tid til å fundere på hva sentralbankene vil gjøre, og for lite tid på å vurdere om de tar feil. Det skal imidlertid sies at aksjemarkedet er mye bedre til å spå bunner enn topper. Derfor inngår som regel begge markeder i ledende indikatorer. Men, for siste gang, kom ikke å påstå at en ledende indikator er ledende på aksjemarkedet, i så fall har du ikke lest denne artikkelen.